En hulvei er et tråkk det det har gått så mange mennesker og hester at det har blitt en fordypning. Vann kan også grave og bidra til å danne hulveien.
Den øverste, nordligste, hulveien vi ser på detaljkartet er lettest å finne. Området er gjengrodd.
Veiene ble påvist av Erling Persbråten.
Veien er fra førreformatorisk tid, det vil si fra før 1517.
Veien er beskrevet i detalj på Kulturminnesøk
Mer om samferdsel: Se Rik på historie s. 30 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum
Kilder:
Kulturminnesøk
Persbråten, Erling. (1997). En nesten glemt oldtidsvei. Asker og Bærum historielags skrifter
nr. 37
Den øverste av hulveiene på detaljkartet ovenfor er lettest å finne. Den tar av til høyre fra veien vi ser til venstre i bildet. Bildet er tatt i 2020. Foto: Knut Erik Skarning
Ovenfor: Området med de gamle hulveiene er markert med brun trekant.
Kilde: Kulturminnesøk
Til høyre: Detaljkart av området. De brune strekene er hulveier. Kilde: Bærumskart
Slik ser øverste delen av den øverste, nordligste, hulveien ut.
Bildet er tatt i 2020.
Foto: Knut Erik Skarning
Lokalhistorikeren Erling Persbråten mener det kan ha gått en sammenhengene oldtidsvei fra Kolsåsområdet til Sylling ved Tyrifjorden, og at hulveiene som omtales her er en del av denne.
Kilde: Persbråten, Erling. (1997). En nesten glemt oldtidsvei. Historielagets skrifter nr. 37
Hansebakken (Persbråten)
